*La den som ønsker å be, vaske hendene, og mens han vasker dem, la ham si:
Styrk min hånd, o min Gud, så den kan gripe din Bok med en slik standhaftighet at verdens skarer ikke skal ha noen makt over den. Bevar den så fra å røre noe som helst som ikke hører den til. Du er i sannhet den allmektige, den sterkeste.
*Og la ham si mens han vasker ansiktet:Jeg har vendt mitt ansikt mot deg, o min Herre! Gjør det forklaret ved ditt åsyns lys. Bevar det så fra å vende seg mot noen annen enn deg.
*La ham så reise seg og si, med ansiktet vendt mot qiblih (*):
Gud bevitner at der ikke er noen annen Gud enn ham. Ham tilhører åpenbaringens og skapningens riker. Han har i sannhet manifestert ham som er åpenbaringens morgengry, som samtalte på Sinai, ved hvem den høyeste horisont er bragt til å skinne og Lotustreet ved veis ende har talt, og ved hvem denne kallen har lydt for alle som er i himmel og på jord: "Se, den altbesittende er kommet. Jord og himmel, herlighet og herredømme tilhører Gud, alle menneskers Herre og besitteren av Tronen i det høye og jorden der nede!"
*La ham så, med hendene hvilende på knærne, bøye seg og si:
Opphøyet er du over min lovprisning og den lovprisning som noen som helst utenom meg kan ytre, over min beskrivelse og den beskrivelse som alle i himmelen og alle på jorden måtte gi!
*La ham deretter, stående med åpne hender og med håndflatene vendt oppover mot ansiktet, si:
O min Gud, la ikke ham bli skuffet som med bønnfallende hender har klynget seg til din barmhjertighets og nådes kjortelsøm, o du som er den mest barmhjertige av dem som viser barmhjertighet!
*La ham så sette seg og si:Jeg vitner om din enhet og om at du er en, og om at du er Gud og at der ikke er noen annen Gud utenom deg. Du har i sannhet åpenbart din Sak, oppfylt din Pakt og slått din nådes porter vidt opp for alle som bor i himmel og på jord. Måtte velsignelse og fred, hyllest og ære hvile over dem du elsker, dem som verdens omskiftelser og tilfeldigheter ikke har avskrekket fra å vende seg mot deg, og som har gitt alt de eide, i håp om å oppnå det som er hos deg. Du er i sannhet den evig tilgivende, den overmåte gavmilde.
*(Om noen i stedet for det lengre vers skulle velge å fremsi disse ord: "Gud bevitner at der ikke er noen annen Gud enn ham, hjelperen i fare, den selvbestående," så ville det være tilstrekkelig. Det vil likeledes være tilstrekkelig om vedkommende mens han sitter velger å fremsi disse ord: "Jeg vitner om din enhet og om at du er en, og om at du er Gud og at der ikke er noen annen Gud utenom deg.")
*(*) Tilbedelsens punkt, dvs. Bahjí, Akka.